- En lid med store susende løvtrær. Stjerner blinker gennem
løvet; fugle synger i trætoppene. En grønnklædt kvinde går i
liden. Peer Gynt følger efter under allslags forelskede fagter.)
- DEN GRØNKLÆDTE
- (standser og vender sig)
Er det sandt?
- PEER GYNT
- (skærer med fingeren over struben)
Så sandt, som jeg heder Peer;-
så sandt, som du er en dejlig kvinde !
Vil du ha'e mig? Du skal se, hvor fint jeg mig ter;
du skal hverken træde væven eller spinde.
Mad skal du få, så du er færdig at sprække.
Aldri skal jeg dig i håret trække-
- DEN GRØNKLÆDTE
- Ikke slå mig heller?
- PEER GYNT
- Nej, var det ligt?
Vi kongsønner slår ikke kvindfolk og sligt.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Er du kongsøn?
- PEER GYNT
- Ja.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Jeg er Dovrekongens datter.
- PEER GYNT
- Er du det? Se, se; det træffter jo godt.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Inde i Ronden har faer min sin slot.
- PEER GYNT
- Da har moer min et større, såvidt jeg fatter.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Kender du faer min? Han heder kong Brose.
- PEER GYNT
- Kender du moer min? Hun heder dronning Åse.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Når faer min er sindt, så sprækker fjelde.
- PEER GYNT
- De raport, bare moer min taer på at skælde.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Faer min kan spænde under højeste hvælven.
- PEER GYNT
- Moer min kan ride gennem strideste elven.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Har du anden klædning, end fillerne der?
- PEER GYNT
- Hå, du skulde se mine søndagsklæer!
- DEN GRØNKLÆDTE
- Jeg går til hverdags i guld og silke.
- PEER GYNT
- Det tykkes dog ligere stry og stilke.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Ja, det er et du må komme ihug;
så er nu Rondefolkets skik og brug:
tvefold laget er alt vort eje.
Kommer du frem til min faders gård,
tør det hænde sig let, at du er påveje
til at tro, du i styggeste stenrøsen står.
- PEER GYNT
- Ja, er det ikke akkurat slig hos os?
Alt guldet vil tykkes dig rusk og bos;
og kanske vil du tro, hver glittrende rude
er en bylt af gamle hoser og klude.
- DEN GRØNKLÆDTE
- Svart tykkes hvidt, og stygt tykkes vent.
- PEER GYNT
- Stort tykkes lidt, og skident tykkes rent!
- DEN GRØNKLÆDTE
- (falder ham om halsen)
Ja, Peer, så ser jeg, vi to passer sammen!
- PEER GYNT
- Som benet og brogen; som håret og kammen.
- DEN GRØNKLÆDTE
- (råber bort i liden)
Brudehest! Brudehest! Kom, brudehesten min
(en kæmpestor gtris kommer løbende med en tougstump til grime og en gammel sæk til sadel.
Peer Gynt svinger sig op og tager den grønklædte foran sig.)
- PEER GYNT
- Hejsan! Vi skal stryge gennem Rondeporten ind!
Rap dig, rap dir, min ganger god!
- DEN GRØNKLÆDTE
- (kælen)
Ak, nylig gik jeg så stur og mod-.
Nej, en ved aldri hvad edr kan hændes!
- PEER GYNT
- (prygler grisen og traver afsted)
På ridestellet skal storfolk kendes!